Om Drougge
Skulpturene mine er satt sammen av ulike materialer som både er tilknyttet natur og arkitektur. Materialene i arbeidene har en visuell og sanselig egenverdi. De uttrykker temaer og motiver som knytter sammen natur og kultur. Dobbeltheten mellom det konkrete og det abstrakte ligger i bunnen av kunstnerskapet. Hvert arbeid har en historie knyttet til seg, hvor historien ofte ikke er åpenbar for andre en meg selv.
Jeg bruker elementer fra hverdagslivet som møbler, bygningsmaterialer og treverk. Dette blir satt sammen med trestammer, kvister og fotografier. Noen av disse elementene blir direkte brukt, andre bearbeidet.
Elin Drougge skaper små unike univers i sine utstillinger. Gjennom å ta i bruk bilder, objekter og naturmaterialer skaper hun visuell poesi som er både underfundig og tankevekkende.
Selv om formspråket tilsynelatende er gjenkjennelig og lettfattelig er de underliggende historiene som fortelles kanskje ikke like tilgjengelige. Sammenstillingen av approprierte objekter i en ny kontekst skaper narrativer som hele tiden unndrar seg fortolkning, og som kan minne om noe vi husker fra en drøm. I skjæringspunktet mellom virkelighet og drøm skapes en stemning av uro, skjørhet og lengsel.
De små tablåene synliggjør relasjonen mellom den rå naturen, i form av kvister og røtter, og vårt dagligliv, gjennom elementer som møbler og arkitektur. Kunstneren leker med vår virkelighetsoppfatning gjennom å endre størrelsen på velkjente objekter, og åpner på den måten for en ny og eventyrlig forståelseshorisont.
/Kristin Mandt Heim
Jeg arbeider bevisst med formale og visuelle problemstillinger. Skulpturene kan virke skjøre samtidig som håndverksprosessene trer tydelig fram i arbeidene mine. Jeg ønsker å arbeide intuitivt og fritt med materialene.
Arbeidene mine kan sees som utrykk for uro og fremmedgjorthet, og uttrykker en skulpturell sårbarhet. Sårbarhet blir utrykt om jeg velger å arbeide med skjøre arkitektoniske konstruksjoner eller med verk som henter til seg sårbare handlinger eller historier. Arbeidene er åpne for mange ulike tolkninger og assosiasjoner. Jeg ønsker at mine arbeider skal ha i seg den samme følelsen man fra tid til annen kan få når man ikke helt husker. Som når noe ligger under overflaten av bevisstheten, men som man likevel ikke klarer å hente fram. Noe som er distansert men likevel nært.